Aasne Linnestå: «Mamma er et annet sted» (Aschehoug forlag, 112 sider)
Tales mamma er død. Hun venter på begravelsen og hun venter på at sommerferien skal ta slutt. Og så var det det diktet hun sendte til Espen den gangen. I tillegg er det så mye å tenke på når det gjelder moren hennes.
Mamma er et annet sted er en trist bok om det å ha mistet moren sin. Den handler om hvor forskjellig en familie reagerer på at et familiemedlem begår selvmord, og om alle spørsmålene en sitter igjen med når noen har gått bort sånn helt plutselig. Hendelsene i boka er med på å skape en historie som ikke bare handler om sorg. Den handler også om at ting går fremover og at vanlige ting skjer selv om noen er borte.
Boken er skrevet fra Tales synspunkt og den veksler mellom hennes tanker, fantasier og virkelighet, minner og drømmer. Det ærlige språket gjør at boken minner litt om en dagbok. Det er korte kapitler og neste kapittel er nødvendigvis ikke en fortsettelse av det forrige, og det veksles mellom nåtid og fortid. Det er også lagt mer vekt på stemningen og følelsene til Tale enn at boken skal inneholde mye spenning. Men det er noe spenning i boken. For eksempel venter Tale på hva Espen, gutten hun er forelska i, tenker om det diktet hun sendte han og om de kommer til å bli sammen. Men det mest spennende er når Tale bestemmer seg for å rømme fra alt det vonde i Norge til København. Likevel føler jeg at en bok som tar opp temaet sorg kanskje ikke skal, og trenger, å inneholde mye spenning?
Tale har et voksent språk, noe som kommer til uttrykk i måten hun tenker på og bruker litt velsevoksne ord som «det er nesten påfallende..» eller «formaner jeg». Likevel fikk jeg inntrykk av at Tale er yngre enn femten år. Men dette gjør ikke at Tale som karakter mister sin troverdighet, jeg mener derimot at det kan være med på å understreke at Tale er en ungdom som holder på å bli voksen. Tale sier:
«ofte tenker jeg også at jeg ikke burde tenke sånn. At det er sånn voksne skal tenke. Og jeg er ikke voksen. Men heller ikke barn.»
Boken tar opp temaet sorg og forelskelse, men også relasjoner mellom foreldre, barn og søsken som kan være relevant for ungdom som leser boken. Den tar også opp dette med å vokse opp, eller det å være midt i mellom noe. Og jeg tror flere kan relatere seg til det i ungdomsårene, at man verken er voksen eller barn, og at man kanskje begynner å tenke litt annerledes enn det man har gjort tidligere. Samtidig forstår Tale mer om hvordan det er å være voksen:
«og jeg tror jeg skjønte det, der og da, at det å bli voksen, ofte handler om at man later som man har det bra».
Mamma er et annet sted er en trist bok, og kanskje derfor vil ikke så mange ungdommer velge å lese den fordi den handler om sorg og selvmord. Men boken viser også at innimellom alt det vonde og såre, kan det finnes fine ting, og dette syns jeg Aasne Linnestå får fram på en bra måte.
Elisabeth (gruppe 2)
Bibliotekarstudenter anmelder ungdomsbøker høsten 2015 